Johan Herman Wessel og det norske selskap

Det norske selskap:
Det norske selskapet var en klubb i København for norske studenter. Det startet i 1772, og de holdt til ved madam Juels Kaffehus i Læderstræde. Det var en klubb for menn, der de lagde sanger, taler, diskuterte og drakk punsj. Mange av studentene som var det studerte teologi, og dette med festingen fulgte dem senere i livet. på det meste var det opptil 100 medlemmer. Klubben ble oppløst i 1813.

Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel var i København for å studere, men fullførte aldri eksamen. Han var med på å stifte det norske selskap i 1772. Wessel skrev mange dikt, og smeden og bakeren er ett av de mest kjente. Det handler om en smed som bor i en liten landsby. Han dreper en mann og blir stilt for retten. Men han er den eneste smeden i byen, og derfor mener noen at de må la han leve, men de sier at de har to bakere og han ene er veldig gammel så de kan heller henge han. Dermed blir bakeren dømt uskyldig, mens den skyldige smeden får gå fri. Moralen i fortellingen er at man alltid skal være forberedt på døden.
”Å rette baker for smed” er ett uttrykk som har kommet fra dette diktet, det er om å straffe feil person i forbrytelser.

Holberg og Niels Klims underjordiske reise

Ludvig Holberg:
Ludvik Holberg ble født i Bergen i 1684. Han var forfatter, filosof og historiker, og levde nesten hele sitt voksne liv i Danmark. Selv om han var både forfatter, filosof og historiker så er det de litterære verkene hans som han er mest kjent for, spesielt hans komedier. Han var også kjent for å være blant de få som kritiserte samfunnet i verkene han skrev. På den tiden var det veldig streng sensur på alt som ble skrevet, men likevel klarte han å kritisere samfunnet i fortellingene han skrev. En kjent fortelling hvor han kritiserer samfunnet er Niels Klims underjordiske reise.

Niels Klims underjordiske reise:
Niels Klim undersøker en hule i et fjell i Bergen. Plutselig faller han langt ned til jordas indre, og kommer til landet Potu, der alle innbyggerne er trær og planter. Når han våknet kom det en okse etter han, og han løp opp i et tre for å gjemme seg. Det han ikke viste var at det treet han løp opp i var byfogdens kone. Han ble derfor tatt med til en rettssak. Der opplevde han at kvinner hadde høye stillinger i samfunnet, og at det er mye mer likestilling.

Ved å skrive denne fortellingen prøver nok Holberg å få frem hva han mener om samfunnet i hans tid, om kvinnenes rolle, og om hvordan samfunnet ble styrt og av hvem. Han skriver om statsformer som er forskjellige fra det han er vant til i Norge.

One Tree hill

Å blogge om noe man interesserer seg for kan være vanskelig, for man interesserer seg jo for så mye forskjellig. Jeg tenkte å skrive litt om noe jeg og Hanna Serine bruker mye (kanskje litt for mye) tid på, nemmelig One tree hill!

One tree hill er en amerikansk tv-serie som er beregnet for ungdommer. Det er en dramaserie som handler om romantikk og ungdomsproblemer. Det er en veldig populær serie, og jeg tror at mye av grunnen til at det er så mange som liker den er at det er ungdommer som er hovedrollene, og det handler om deres hverdag med oppturer og nedturer. Dette er noe vi ungdommer kan kjenne oss igjen i, med litt mindre drama kanskje..

Jeg liker å se på one tree hill, fordi jeg har fulgt med i alle sesongene, og då er det spennende å følge med hva som skjer videre. Man får også et mer ”personlig” forhold til karakterene i serien, enn man gjør av for eksempel en film, som også gjør at det er gøy å følge med på serien.

Skaperen av one tree hill er Mark Schwan, og det er nå den 7 sesongen som går i USA.

One tree hill handler om en gjeng ungdommer som bor i byen Tree Hill. I starten møter vi Lucas og Nathan Scott som er halvbrødre og misliker hverandre sterkt. Vi møter også Brooke Davis og Peyton Sawyer som er bestevenner. Haley James er Lucas bestevenn og blir etter hvert kjæreste med Nathan, dette gjør at de etter hvert blir gode venner. Dette er noen få av de vi møter i serien, og sammen med mange andre personer er de med på å gjøre one tree hill til en gøy serie!

- Bildet er hentet fra google
- kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/One_Tree_Hill

Barokk

Barokken var på 1600-1700-tallet. I barokken var de veldig opptatt av Gud, og av å prise ham. I renessansen var det menneskene som var i sentrum, men i barokken skjønte de hvor små og hjelpesløse menneskene er uten Gud.
I kunst og musikk kom også religion og Gud ofte frem. Bildene ble mye mere detlajrike og så mer ekte ut, på grunn av bruken av lys og skygge. Musikk var også veldig viktig i barokk-tiden. Opera var veldig vanlig.







Johann Sebastian Bach (1685-1750) var ogranist og komponist, og regnes som en av de største komponistene gjennom alle tider. (http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach Han fant ikke opp noen ny musikk stil, men hans verk hadde veldig mye å si for barokken. Han er en veldig kjent person fra Barokken. Han skrev mye kirkemusikk og orgelmusikk, noe som kjennetegner barokken.

Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken

- http://www.snl.no/barokk

Herre Gud ditt dyre navn og ære!

Herre Gud! Ditt dyre navn og ære

over verden høyt i savn må være,

og alle sjele, og alle trelle

og hver gaselle de skal fortelle

din ære.

Dette er første vers av "Herre Gud ditt dyre navn og ære". Det er nok en salme veldig mange har hørt før i en eller annen sammenheng. Den ble skrevet av Petter Dass i 1698. Petter Dass levde i overgangen fra renessansen til barokken, men denne sangen tilhører barokk-tiden.

Petter Dass skrev en hel bok med katekismesanger som ble utgitt i 1715, da ble også denne salmen utgitt. Han skrev sangene for at folk skulle lære om kristendommen, og for at menneskene skulle tro rett på Gud. Mye av grunnlaget til sangene er fra bibeltekster, blandt annet Salmene 66,4 og 2 Petersbrev 3,10-13.

Sangen handler om Gud, og hvordan man skal hylle Gud. Han ville at folk skulle lære mye om Gud. Han skrev salmene slik at folk fikk vite og lære mer om Gud. På den måten kunne folk lære seg sangene, hvis de ikke kunne lese eller hadde råd til bibler.

Vil du høre sangen kan du trykke her

Kilder:
- http://nn.wikipedia.org/wiki/HErre_GUD!_Dit_dyre_Navn_og_%C3%86re
- http://www.daria.no/skole/?tekst=2039

Ambassadørene

Ambassadørene er et bilde som er malt av tyske Hans Holbein den yngre i 1533. Bildet er malt i renessansen, og det er flere detaljer på bildet som viser oss det.

Globusen som står bak i bildet er en himmelglobus som kan knyttes til solsystemet, og at sola er midtpunkt og planetene går i bane rundt sola.

Passeren og kvadranten er tegn på naturvitenskapen.

Globusen på nederste hylle er et tegn på reisene og oppdagelsesferdene i renessansen, og at jorden er rund.

Det persiske teppet viser at de kom i kontakt med andre kulturer på oppdagelsesferdene rundt om i verden.

Bøkene viser at de på den tiden hadde funnet opp trykkekunsten. Salmeboka viser også at den typen litteratur var svært viktig på denne tiden.

Det ligger ett musikk instrument på den nederste hyllen, dette viser oss at musikk var veldig viktig i renessansen.

Helt foran i bildet er det en vridd hodeskalle. Dette er et symbol på bevisstheten om døden som de fikk av de politiske og religiøse stridene.

Klærne på bildet er også tegn på renessansen. Den ene ambassadøren har på seg asketisk drakt og den andre har på seg en aristokratisk drakt. De to er dermed to motsetninger i renessansen.

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Ambassad%C3%B8rene_(Holbein)

- http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_3377822

Michel De Montaigne - essayets far

”Om kunsten å samtale” er eit essay som vart skrive i renesansen av Michel De Montaigne. Michel De Montaigne var fransk, og levde frå 1533 til 1592. Han var forfattar og filosof. Han var den fyrste som brukte namnet ”essay” på sine tekstar, og kan dermed reknast som essayets far. Når han var liten hadde han ein privatlærar som hadde samtaler med han i staden for å lese. Detta gjorde til at Michel De Montaigne lærte seg kunsten om å samtale.

I essayet ”om kunsten å samtale” skriv han om at det er viktig å prate, og å halde ein samtale med andre menneske. Han meinar at det er viktig å diskutere mykje, og at ein lærar av å prate. Han likar best å halde samtalar når han får noko ut av dei, og lærar noko.

Han skriv i eg-form, noe som gjer at ein sjå at det er eit essay, me får veta han eigne tankar og meiningar. Skrivestilen hans er ofte familiær og har humor og sjølvironi, dette er au kjenneteikn på essay.

Kjelder:

- http://snl.no/Michel_Eyquem_de_Montaigne

- http://no.wikipedia.org/wiki/Michel_de_Montaigne