Barokk

Barokken var på 1600-1700-tallet. I barokken var de veldig opptatt av Gud, og av å prise ham. I renessansen var det menneskene som var i sentrum, men i barokken skjønte de hvor små og hjelpesløse menneskene er uten Gud.
I kunst og musikk kom også religion og Gud ofte frem. Bildene ble mye mere detlajrike og så mer ekte ut, på grunn av bruken av lys og skygge. Musikk var også veldig viktig i barokk-tiden. Opera var veldig vanlig.







Johann Sebastian Bach (1685-1750) var ogranist og komponist, og regnes som en av de største komponistene gjennom alle tider. (http://no.wikipedia.org/wiki/Johann_Sebastian_Bach Han fant ikke opp noen ny musikk stil, men hans verk hadde veldig mye å si for barokken. Han er en veldig kjent person fra Barokken. Han skrev mye kirkemusikk og orgelmusikk, noe som kjennetegner barokken.

Kilder:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Barokken

- http://www.snl.no/barokk

Herre Gud ditt dyre navn og ære!

Herre Gud! Ditt dyre navn og ære

over verden høyt i savn må være,

og alle sjele, og alle trelle

og hver gaselle de skal fortelle

din ære.

Dette er første vers av "Herre Gud ditt dyre navn og ære". Det er nok en salme veldig mange har hørt før i en eller annen sammenheng. Den ble skrevet av Petter Dass i 1698. Petter Dass levde i overgangen fra renessansen til barokken, men denne sangen tilhører barokk-tiden.

Petter Dass skrev en hel bok med katekismesanger som ble utgitt i 1715, da ble også denne salmen utgitt. Han skrev sangene for at folk skulle lære om kristendommen, og for at menneskene skulle tro rett på Gud. Mye av grunnlaget til sangene er fra bibeltekster, blandt annet Salmene 66,4 og 2 Petersbrev 3,10-13.

Sangen handler om Gud, og hvordan man skal hylle Gud. Han ville at folk skulle lære mye om Gud. Han skrev salmene slik at folk fikk vite og lære mer om Gud. På den måten kunne folk lære seg sangene, hvis de ikke kunne lese eller hadde råd til bibler.

Vil du høre sangen kan du trykke her

Kilder:
- http://nn.wikipedia.org/wiki/HErre_GUD!_Dit_dyre_Navn_og_%C3%86re
- http://www.daria.no/skole/?tekst=2039

Ambassadørene

Ambassadørene er et bilde som er malt av tyske Hans Holbein den yngre i 1533. Bildet er malt i renessansen, og det er flere detaljer på bildet som viser oss det.

Globusen som står bak i bildet er en himmelglobus som kan knyttes til solsystemet, og at sola er midtpunkt og planetene går i bane rundt sola.

Passeren og kvadranten er tegn på naturvitenskapen.

Globusen på nederste hylle er et tegn på reisene og oppdagelsesferdene i renessansen, og at jorden er rund.

Det persiske teppet viser at de kom i kontakt med andre kulturer på oppdagelsesferdene rundt om i verden.

Bøkene viser at de på den tiden hadde funnet opp trykkekunsten. Salmeboka viser også at den typen litteratur var svært viktig på denne tiden.

Det ligger ett musikk instrument på den nederste hyllen, dette viser oss at musikk var veldig viktig i renessansen.

Helt foran i bildet er det en vridd hodeskalle. Dette er et symbol på bevisstheten om døden som de fikk av de politiske og religiøse stridene.

Klærne på bildet er også tegn på renessansen. Den ene ambassadøren har på seg asketisk drakt og den andre har på seg en aristokratisk drakt. De to er dermed to motsetninger i renessansen.

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Ambassad%C3%B8rene_(Holbein)

- http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_3377822

Michel De Montaigne - essayets far

”Om kunsten å samtale” er eit essay som vart skrive i renesansen av Michel De Montaigne. Michel De Montaigne var fransk, og levde frå 1533 til 1592. Han var forfattar og filosof. Han var den fyrste som brukte namnet ”essay” på sine tekstar, og kan dermed reknast som essayets far. Når han var liten hadde han ein privatlærar som hadde samtaler med han i staden for å lese. Detta gjorde til at Michel De Montaigne lærte seg kunsten om å samtale.

I essayet ”om kunsten å samtale” skriv han om at det er viktig å prate, og å halde ein samtale med andre menneske. Han meinar at det er viktig å diskutere mykje, og at ein lærar av å prate. Han likar best å halde samtalar når han får noko ut av dei, og lærar noko.

Han skriv i eg-form, noe som gjer at ein sjå at det er eit essay, me får veta han eigne tankar og meiningar. Skrivestilen hans er ofte familiær og har humor og sjølvironi, dette er au kjenneteikn på essay.

Kjelder:

- http://snl.no/Michel_Eyquem_de_Montaigne

- http://no.wikipedia.org/wiki/Michel_de_Montaigne