Til min gyldenlak!

Til min gyldenlak er ett dikt som er skrevet av Henrik Wergeland som var en norsk forfatter. Han levde fra 1808 til 1845 og regnes som Norges største lyriker gjennom tidene. Diktet er skrevet i romantikken som var fra slutten av 1700-tallet til midt på 1800-tallet. Dette diktet skrev han i 1845 da han lå på dødsleie.

Diktet forteller noe om Henrik Wergelands forhold til døden. Han skriver i første strofe at han skal dø før blomsten i vinduskarmen (gyldenlaken) visner, og at når sjelen hans skal fly ut av vinduet skal den kysse blomsten to ganger. Det første kysset er til gyldenlaken og det andre kysset skal gyldenlaken bringe til en rosebusk. Denne rosebusken ønsker han at skal stå på graven hans.

Det som kjennetegner dikt som ble skrevet i romantikken er at de ble skrevet ut i fra følelser, opplevelser og fantasi, og ikke ut i fra fornuft. Dette er ett typisk romantikk – dikt. Han skriver om hans egen opplevelse av døden, ut ifra hvordan han føler det når han ligger på dødsleie. Han får også frem følelsene sine i dette diktet.

Johan Herman Wessel og det norske selskap

Det norske selskap:
Det norske selskapet var en klubb i København for norske studenter. Det startet i 1772, og de holdt til ved madam Juels Kaffehus i Læderstræde. Det var en klubb for menn, der de lagde sanger, taler, diskuterte og drakk punsj. Mange av studentene som var det studerte teologi, og dette med festingen fulgte dem senere i livet. på det meste var det opptil 100 medlemmer. Klubben ble oppløst i 1813.

Johan Herman Wessel
Johan Herman Wessel var i København for å studere, men fullførte aldri eksamen. Han var med på å stifte det norske selskap i 1772. Wessel skrev mange dikt, og smeden og bakeren er ett av de mest kjente. Det handler om en smed som bor i en liten landsby. Han dreper en mann og blir stilt for retten. Men han er den eneste smeden i byen, og derfor mener noen at de må la han leve, men de sier at de har to bakere og han ene er veldig gammel så de kan heller henge han. Dermed blir bakeren dømt uskyldig, mens den skyldige smeden får gå fri. Moralen i fortellingen er at man alltid skal være forberedt på døden.
”Å rette baker for smed” er ett uttrykk som har kommet fra dette diktet, det er om å straffe feil person i forbrytelser.

Holberg og Niels Klims underjordiske reise

Ludvig Holberg:
Ludvik Holberg ble født i Bergen i 1684. Han var forfatter, filosof og historiker, og levde nesten hele sitt voksne liv i Danmark. Selv om han var både forfatter, filosof og historiker så er det de litterære verkene hans som han er mest kjent for, spesielt hans komedier. Han var også kjent for å være blant de få som kritiserte samfunnet i verkene han skrev. På den tiden var det veldig streng sensur på alt som ble skrevet, men likevel klarte han å kritisere samfunnet i fortellingene han skrev. En kjent fortelling hvor han kritiserer samfunnet er Niels Klims underjordiske reise.

Niels Klims underjordiske reise:
Niels Klim undersøker en hule i et fjell i Bergen. Plutselig faller han langt ned til jordas indre, og kommer til landet Potu, der alle innbyggerne er trær og planter. Når han våknet kom det en okse etter han, og han løp opp i et tre for å gjemme seg. Det han ikke viste var at det treet han løp opp i var byfogdens kone. Han ble derfor tatt med til en rettssak. Der opplevde han at kvinner hadde høye stillinger i samfunnet, og at det er mye mer likestilling.

Ved å skrive denne fortellingen prøver nok Holberg å få frem hva han mener om samfunnet i hans tid, om kvinnenes rolle, og om hvordan samfunnet ble styrt og av hvem. Han skriver om statsformer som er forskjellige fra det han er vant til i Norge.